Search:
DU Wiki > Ämnen - Subjects > Ljud- & Musikproduktion > Arkiv > Liveljud och liveinspelning (2014, endast artiklar) > Grupp 8 och 12 - startinstruktioner och liveljudsartiklar > Planlegging og gjennomføring av livelydsprosjekt

Planlegging og gjennomføring av livelydsprosjekt

    Table of contents
    No headers

    Innledning:

    Størrelsen og hva arrangementet består av har mye å si når det kommer til en lydteknikkers arbeidsoppgaver. Er det et større arrangement  vil man ofte kunne samarbeide med flere teknikere og fordele arbeidsoppgavene, men ofte er lydteknikeren alene på jobb og har mange ting å ha kontroll på og har stort ansvar. Blant annet kan disse oppgavene bestå av: Elektrisiteten, el-sikkerheten, lys, lyd, logistikk og sceneansvarlig. I tillegg tilfaller det ofte lydteknikeren å hjelpe arrangøren med å se til at selve utførelsen av arrangementet går så knirkefritt som overhode mulig.

     

    I forkant av arrangementet:

     

    Det vil alltid være smart å ta kontakt med arrangør i god tid for å få rede på hva slags lokaler og utstyr man har å forholde seg til. Ved større prosjekter kan det være lurt å gjøre en befaring for å selv kunne gjøre god planlegning.

    Lydteknikeren burde ofte kontakte artistene i god tid før arrangementet for å få rede på om de har noen spesielle ønsker eller krav til lyd, utstyr eller lignende. Ofte har etablerte artister både kanallister og en raider man kan benytte seg av.

    Jo bedre forbrett man er på en jobb, jo enklere vil det bli å gjennomføre jobben. Uavhengig av størrelsen på arrangementet er det alltid en kjangs for at uforutsette problemer og situasjoner kan oppstå. Om man er godt forbrett vil man kunne hanskes med slikt på en rask og effektiv måte.
    Et godt eksempel kan være en situasjon hvor det oppstår kabelbrudd og man ikke har flere kabler. Om man da har vært fremsynt nok til å ta med seg loddeutstyr vil man på kort tid kunne ordne situasjonen.   

    Noen punkter som er smart å ha rede på før eventet er:

    -       Get in (når man skal ankomme og være klar til jobb)

    -       Load in/out (når utstyr skal fraktes inn/ut av lokalet)

    -       Opp/nedriggingstider

    -       Tidspunkt for Linecheck+Soundcheck

    -       Når gigg/arrangementet skal starte

    -       Strømtilførsel for lyd/lys + backline

    -       PA- og Mixebordsplassering

    I tillegg kan det lønne seg å etablere kontakt med de andre som jobber på eventen og forhøre seg om eventuell bærehjelp. Under pakkingen av eventuelt utstyr man er nødt til å ta med seg selv, sier det seg selv at man er nødt til å pakke forsiktig, slik at delikat utstyr er så godt beskyttet for støt og klem som mulig.

     

    Opprigging:

    Avhengig av hva slags lokale man er i, om man er innendørs eller utendørs og hva som allerede er tilstede er det forskjellige måter å gå frem på. Om vi går utfra at man er inne i et lokale hvor det allerede er satt på en scene, kan man gå frem slik.

    Sett først opp PA anlegget. Sett deretter mixebordet et sted i lokalet hvor man vil kunne oppleve lyd av god kvalitet fra PA-en. Somregel vil man være ansvarlig for strømmen på slike jobber og det er å anbefale å bruke et trefasesystem slik at man slipper å hanskes med eventuelle jordingsproblemer. Man setter opp monitorer i forhold til artistens ønsker og behov. Det er også viktig å sette opp en Stagebox slik at man får signal fra scenen til mixeren og så ut gjennom PA. Først når all grovrigg er oppe skrur man på de respektive delene og sjekker at alt fungere som det skal. Nå kan det lønne seg å ”tune” PA-et med musikk man kjenner godt, slik at man kan får så god som mulig lyd i lokalet.
    Når alt av ”grovrigg” er oppe kan man begynne med lettere ting som mikrofoner og mikrofonstativer. Mikrofonplassering i forhold til lydkilden er Alpha-Omega i forhold til lydkvaliteten ut. Bare det å flytte en mikrofon litt, kan ha større effekt på kvaliteten enn et dyrt mixebord. [1]

     

    Linecheck

    Signaltest, også kalt Linecheck, går ut på å teste om en har signal i oppkoblingen, og hvordan styrken er. Teknikeren mottar hjelp av noen andre til å test lyd i diverse instrumenter og mikrofoner. Først tester en om signal kommer inn i mixplassen, for så å teste lyden i PAet, for så monitorene. Skulle en ikke motta signal må en prøve å finne feilen, om det så er problematisk mic, eller kablingsfeil. Husk at mikrofoner som behøver det skal fantommates.

     

    Soundcheck

    Ved soundchecken skal balansen i volum settes. En starter gjerne med rytmiske instrumenter, for så over til melodiske. Soundchecken skal også kunne gi innsikt i arealets akustikk, særlig ved frekvenser som kan oppfattes som vonde eller svekkende for lyden. En soundcheck bør konkludere med det første stykket til å bli framført, så settingene gjort i soundchecken kan bli dratt opp igjen til framføringen.

     

    Under framføring

    Etter soundchecken begynner framføringen. Teknikeren må være klar for eventuelle feil som skulle oppstå, for eksempel mikrofonsproblematikk, kabler som blir dratt ut og lignende. Samtidig er ikke soundchecken absolutt. Ved framføring av alle sorter er det en mulighet for at artistene eller taleren(e) vil ha et annerledes lydvolum og framføringsstil enn ved soundchecken. Dermed er det viktig at teknikeren er obs på eventuelle forandringer i volum eller dynamikk i forhold til soundcheck. Volumet skal ikke overskride 100 dB, 97 dB om barn er nærværende. Ved et arrangement som ikke er 18+ vil 97 dB være på den sikreste siden.

    Sett ut ifra at arrangementet har egen monitortekniker, må han/hun være obs på utøveres behov for mer av seg selv eller andre. Jo flere utøvere, jo viktigere er at det monitorteknikeren har oversikt over at alle er så fornøyde som mulig. [2]

     

    Kilder/Litteraturförteckning

    Nicklasson, Hans. 2006 "Jakten På Det Perfekta PA-ljudet" (HN LJUDDESIGN)

    Plugin-Turnon (2014), artikkel fra http://www.plugin-turnon.com/lover-og-regler/blank/, (2014-03-11)

    Skapa bra PA-ljud (2014), artikkel fra http://skapabrapaljud.se/soundcheck-del-3-linecheck/ (20140-03-12)

     

    [1] Nicklasson, Hans: s. 147-172

    [2] Nicklasson, Hans. s. 174-332

     

    Files (0)

     

    Comments (3)

    Viewing 3 of 3 comments: view all
    Bra och intressant artikel. Fler källor skulle dock inte skada då det är mycket information.
    Posted 03:12, 12 Mar 2014
    Välskriven artikel. Det jag saknar är fotnoter så man ser vilka delar ni hämtat information ifrån. Kom ihåg att länka artikeln från startsidan också.
    Posted 12:21, 13 Mar 2014
    Mycket intressant men saknar kanske också flera fotnoter!
    Posted 18:31, 20 Mar 2014
    Viewing 3 of 3 comments: view all
    You must login to post a comment.