Search:
DU Wiki > Ämnen - Subjects > Ljud- & Musikproduktion > Arkiv > Liveljud och liveinspelning (2014, endast artiklar) > Grupp 7 och 10 - startinstruktioner och liveljudsartiklar > Liveteknikerens oppgaver og livelyds-kvalitet

Liveteknikerens oppgaver og livelyds-kvalitet

    Table of contents
    No headers

    En livetekniker er en som jobber med lyd i live-sammenheng, altså på konserter, arrangement, oppsetninger og lignende. En liveteknikers arbeidsoppgaver kan innebære f. eks. å sørge for god lydkvalitet ut til publikum, tilfredsstillende monitoring til artistene, og at alt utstyr både på og av scenen fungerer som det skal (evt. reparere utstyr som ikke fungerer). I tillegg kan en livetekniker stå for en eventuell innspilling av live-lyden og måtte stå for tilstrekkelig sikkerhet for både artister og publikum i scene-området. Liveteknikeren er den som i all hovedsak står ansvarlig for god livelyd og liveteknikerens kunnskaper, sammen med kvaliteten på utstyret som tas i bruk, avgjør livelydens kvalitet.

     

    En liveteknikers oppgaver kan deles inn i flere kategorier. Om en livetekniker gjør bare én eller flere av disse, varierer med størrelsen på arrangementet. På større arrangement kan man som regel ha flere personer til å utføre forskjellige arbeidsoppgaver, men på mindre arrangement må teknikeren regne med å utføre mange, om ikke alle arbeidsoppgavene. På større konserter kan man skille mellom 3 kategorier av arbeidsoppgaver:

    1. “Front of House”-tekniker, har ansvar for lyden som går ut til publikum.

    2. Monitor-tekniker, har ansvar for monitorlyden på scenen.

    3. Scene-tekniker, har ansvar for backline på scenen, rigging og organisering av utstyr og artister.

    I tillegg finnes det teknikere som gjør diverse oppgaver som evt. ikke har blitt gjort, og som da fungerer som “alt-mulig-menn” (installasjonstekniker, reparasjonstekniker, teatertekniker og discjockey).


    “Front of House”-tekniker

    Med “Front of House” menes det miksebordet som settes opp foran scenen, helst et stykke bak i arrangements-lokalet. Dette miksebordet styrer som regel lyden som kommer ut i PA-høyttalerne rettet mot publikum. Her bruker teknikeren miksebordets innstillinger og effekter for å skape så god lydkvalitet som mulig. Teknikeren må ta hensyn til lokalets akustikk, lydnivåer, antall publikum, størrelse på høyttalerne og referanselyd for å justere lyden optimalt. Teknikeren vil som regel ha som mål å spille høyt nok til at alle i lokalet hører lyden godt, men samtidig vil man helst unngå at lyden “skjærer” og blir ubehagelig å høre på. Dette justeres som regel ved bruk av EQ (equalizer), ved å dra ned båndet ved frekvenser som resonnerer. Det er vanlig å prøve å nå 97db uten at lyden er ubehagelig. Disse øvre grensene for desibel varierer fra sted til sted og for hvilket publikum man justerer lyd. F. eks. skal en rockekonsert være en fysisk opplevelse uten å være skadelig, men en kulturskole-konsert med sittende publikum skal helst være en noe roligere opplevelse. Desibel kan måles med et desibelmeter som bør inngå som en del av utstyret til en lydtekniker. En “FoH”-tekniker kan også ha ansvar for innspilling av livelyd, om lyden skal tappes direkte fra miksebordet. Dette kan også gjøres via monitor-miksebordet.


    Monitor-tekniker

    En monitor-tekniker står som regel ved et miksebord f. eks. på siden av scenen, helst skjult for publikum. Denne teknikeren har ansvar for at artistene hører seg selv, enten det er via monitor-høyttalere på scenen eller in-ear. Monitor-miksebordet er koblet opp med “FoH”-miksebordet, men monitor-miksebordet sender ikke lyd ut i PA-anlegget. Det sender kun ut lyd til monitorene på scenen, og dette er som regel justert personlig for hver enkelt artist på scenen. Monitorteknikeren er avhengig av jevnlig kommunikasjon med musikerne på scenen for at monitoringen skal bli optimal for hver enkelt musiker. Under både soundcheck og gig vil monitorteknikeren justere hvor mye av hver enkelt mikrofon på scenen som sendes til de forskjellige monitor-høyttalerne (evt. in-ear). Jo flere monitor-høyttalere man har, jo bedre kan man justere monitorlyd. Optimalt vil man ha en monitor-høyttaler til hver musiker på scenen. Om det ikke er nok monitor-høyttalere må flere musikere bruke samme høyttaler og det kan by på problemer hvis de har vidt forskjellige preferanser for hva de vil høre på scenen. Vanlig monitoring går ut på å sende et mikrofon-signal til den respektive personen som bruker mikrofonen, og evt. andre mikrofonsignal som musikeren måtte ønske. God monitoring får musikerne til å prestere bedre ved at de tydeligere hører seg selv.


    Scene-tekniker

    En scene-tekniker har ansvaret for at scenen ser ryddig ut, og at ikke kabler og annet ustyr utgjør en sikkerhetsrisiko for musikerne og publikum (brannfare/støtfare). Scene-teknikeren har også ansvar for opprigging og nedrigging, justering av lys på scenen, evt. pyro-effekter, teater-røyk og lignende. Denne jobben kan ofte kombineres med jobben som monitor-tekniker fordi begge formene for arbeid skjer på scenen. Om gjenstander velter og lignende under gig, er det scene-teknikerens jobb å løpe inn og løse problemet. En scene-tekniker bør derfor kle seg i svart for å vekke minst mulig oppmerksomhet i tilfelle slikt skjer. Man kan si at scene-teknikerens arbeidsoppgaver går ut på å gjøre det visuelle uttrykket fra scenen best mulig, og opprettholde det gjennom arrangementets gang. Likevel er det ikke bare det visuelle som må fungere, også det tekniske, og her innehar scene-teknikeren en stor del av ansvaret sammen med evt. monitor-tekniker og “FoH”-tekniker.

     

    Lydkvalitet

    Det kreves mye av liveteknikeren for at en konsert skal oppleves på best mulig måte. Det er derfor et krav at lydkvaliteten er på et optimalt nivå. Det er svært vanskelig å skape bra lyd og sørge for at sluttresultatet låter bra. Foruten en god livetekniker og det rent tekniske, er det andre faktorer som spiller en sentral rolle: Musikerne, instrumentene, akustikken i lokalet, mikrofonplassering/ valg av mikrofon og den enkelte lytteren.

    Musikeren påvirker i stor grad lydkvaliteten og desto bedre musikeren er, desto bedre lyd. En proff gitarist vil også få gitaren til å låte bedre enn en mindre dyktig gitarist. Han/hun vet nøyaktig hvordan lyden skal være og kan med godt samarbeid med tekniker skape bra lydkvalitet. I tillegg behersker de som oftest mikrofonteknikk og kan dermed avlaste teknikeren for å effektivisere soundcheck og spare tid.

    Det er viktig at instrumentene som skal brukes i konserten er av bra kvalitet. En gitar med nye strenger vil låte bedre enn en med gamle strenger. På samme måte vil det være optimalt å ha nye trommeskinn og man unngår dermed unødvendig tid på “EQ” for å fikse problemet. “Skit inn, skit ut” er en fin tommelfinger-regel. Det er med andre ord unødvendig å legge masse tid i etterarbeid fremfor å løse problemet der problemet ligger.

    Lokalets akustikk både påvirker og begrenser for hvor bra lyden vil bli. I motsetning til et lydstudio, vil man på en livekonsert stille med mindre muligheter når det kommer til akustikk. Det er også verdt å nevne at alle lokaler er ulike, da med tanke på hva slags musikkstil som er bestemt for hvert lokale. Man kan derfor risikere dårligere lyd om det spilles en annen musikkstil enn det lokalet er bygd for. Som tekniker er det begrenset for hva man kan gjøre for å påvirke akustikken. Det sier seg selv at det vil kreve både tid og penger om man skal bygge om hele lokalet. Likevel må man gjøre det beste ut av det man har og heller fokusere på forbedringer der det er mulig. Det kan for eksempel være å sett opp akustikkskjermer. I tillegg vil det være en fordel om det kommer mest mulig publikum da disse vil være med å dempe akustikken. Man vil derfor merke betydelig forskjell før og etter publikum kommer inn.

    Mikrofonplassering er også i aller høyeste grad en faktor som avgjør hvor bra lyden vil bli. Det skal som oftest ikke mer til enn et lite flytt for å endre lyden. Det er også viktig å ikke bruke flere mikrofoner enn nødvendig (“less is more”). En tekniker som velger riktig mikrofon vil også unngå unødvendig tid på etterarbeid. Bruk mikrofonen slik den er ment til å bruke.

    Lydkvalitet oppfattes forskjellig fra person til person. Det noen opplever som bra lyd, kan andre oppleve som kvast og dårlig. Det kan derfor være viktig for en lydtekniker å komme frem til et kompromiss slik at gjennomsnitts-publikum på best mulig måte blir tilfredsstilt.


    Referanser:

    Jakten på det perfekta PA-ljudet -  Hans Nicklasson

     

    Files (0)

     

    Comments (4)

    Viewing 4 of 4 comments: view all
    Detaljert og oversiktlig artikkel. Den eneste detaljen som kunne vĂŠrt bedre er kildereferansen, som kunne inneholdt mer informasjon (Ă„rstall, sidetall, forlag osv). edited 15:45, 11 Mar 2014
    Posted 15:00, 11 Mar 2014
    Hvilke problemer kan man fÄ hvis et lokale har dÄrlig akkustikk? Og fins det noen simple-MacGyver-lösninger for Ä forbedre akkustikken?
    Posted 15:46, 11 Mar 2014
    NÄgot svÄrt vid vissa tillfÀllen att tolka Norskan. Annars ser det nog helt okej ut.
    Kanske nÄgon mer referens hade som kunnat suttit fint(inte ett mÄste)
    Posted 01:32, 13 Mar 2014
    Lite otydlig kÀllhÀnvisning och lite för fÄ. Annars bra och noggrant förklarat Àven om det Àr svÄrt att förstÄ norskan.
    Posted 20:51, 13 Mar 2014
    Viewing 4 of 4 comments: view all
    You must login to post a comment.