Search:
DU Wiki > Ämnen - Subjects > Ljud- & Musikproduktion > Arkiv > Liveljud och liveinspelning (2013) > Grupp 8 och 9 - startinstruktioner och liveljudsartiklar > Trådløse Mikrofonsystemer (Gruppe 8 - Sindre Kløften & Robert Bergstrøm)

Trådløse Mikrofonsystemer (Gruppe 8 - Sindre Kløften & Robert Bergstrøm)

    Table of contents
    1. 1.  
          1. 1.1.1.1. Tre Elementer
          2. 1.1.1.2. Radiofrekvenser3
          3. 1.1.1.3. Mange system samtidig6
          4. 1.1.1.4.  
          5. 1.1.1.5. Kilder:

     

     

    Trådløse mikrofonsystemer er ofte å foretrekke i live-sammenhenger der artisten beveger mye på seg, nettopp fordi man slipper kabler som henger og slenger rundt seg.1 Dette gjelder spesielt hvis artisten skal danse samtidig som han/hun skal synge. I dag er også disse systemene mye billigere enn før og dermed oftere brukt enn før.

     

    Tre Elementer

    Ett trådløst system består av tre deler2:

    1.     Mikrofonen

    2.     Senderen

    3.     Mottakeren

    Mikrofonen:
    En trådløs mikrofon ha​r samme funksjon som en helt vanlig mikrofon med kabel. Akkurat som med vanlige mikrofoner så gjelder reglene angående plassering og hvilken måte mikrofonen brukes på de samme. Hovedforskjellen er som sagt at en trådløs mikrofon kobles til en sender istedenfor en kabel som går i veggen.
    I likhet med mikrofoner som trenger kabel så finnes det også flere varianter man kan velge mellom.
    Man har for eksempel den vanlige mikrofonen som enten plasseres i et stativ eller som man holder i hånden. En annen variant er en headsett versjon som man har på hodet, her stikker mikrofonen frem mot hodet og man har hendene fri. En tredje variant er det man kaller en mygg, dette er en mikrofon som man enten fester til huden med teip, eller fester på klesplagg med en liten klype. Den siste må naturlig nok festes så nært munnen en lydkilden som mulig.

    Senderen:
    Senderen er, som navnet tilsier, enheten som sender signaler fra mikrofonen/instrumentet til mottakeren. I en håndholdt mikrofon sitter senderen ofte på selve mikrofonen, der man vanligvis ville plugget inn en kabel. På en mygg eller et headsett går signalet fra mikrofonen, via en tynn kabel, til senderen. Senderen i dette tilfellet er en liten boks som festes på ett klesplagg eller lignende. Senderen går på batterier, og det er viktig å bytte batterier ofte for at signalet skal være optimalt.
    Senderen virker i prinsippet som en hvilken som helst FM-sender. En av lydsignalenes frekvensmodulerte radiobølge sendes ut gjennom en liten antenne.

    Mottakeren:
    Mottakeren er sist i rekken i ett trådløst system. Bruksområdet her ligger i navnet, den skal fange opp signalet som kommer i FM-format fra senderen. Videre leser den av FM-signalet og omformer det til et vanlig lydsignal igjen som herifra sendes med kabel til enten en mikser, eller til en ekstern lydkilde, som for eksempel en gitar- eller bass-forsterker. En mottaker krever strømtilførsel mens senderen går på batteri.

     

    Radiofrekvenser3

    For å få kontakt mellom sender og mottaker så er man avhengig av bestemte FM-frekvenser.4
    Et trådløst system er enten låst til en fast frekvens, eller hvis man har ett mer avanser system så kan man justere seg inn på frekvenser innenfor et visst register.

    Det finnes to åpne frekvensregister som er tilgjengelig for trådløse mikrofonsystemer uten å trenge en tillatelse. Det er enten Lowband frekvenser eller UHF(Ultra High Frequency) frekvenser.

    - Lowband: 41,0 til 43,6 MHz
    - UHF: 863 til 865 MHz

    Lowband systemet er et system som faller bort nå med tiden, dette er frekvenser som ikke gir full lydkvalitet og er dermed på vei ut av bruk i trådløse systemer. Det som gjelder i dag er UHF-systemer. Dette er et system som er litt dyrere men som gir igjen en bedre kvalitet og et bedre og jevnere signal. Det finnes også systemer som tar inn på frekvenser rundt 200 MHz, men dette er systemer som ikke er tilgjengelig til fribruk, skal man bruke disse frekvensene så må det søkes om tillatelse av PTS, som står for Post och Telestyrelsen.5 Dette gjelder også systemer med sende-effekt høyere enn 10mW.

    Alle UHF-frekvenser som er fritatt fra å søke tillatelse holder som oftest ikke til større arrangementer med mange trådløse systemer, dermed brukes også frekvensene 782 til 830. Men når det kommer til mer profesjonelle systemer så er sende-effekten ganske høy og må søke til PTS om tillatelse.

     

    Mange system samtidig6

    Skal man bruke flere systemer samtidig, kan det lønne seg å satse på høyere kvalitet. Jo flere systemer, desto høyere kvalitet bør man ha. Ett system får for eksempel ikke spre radioenergi på andre frekvenser enn den er beregnet for, uten at det øker risikoen for at systemene forstyrrer hverandre. For å unngå forstyrrelser er det viktig at radiofrekvensene har riktig avstand til hverandre. Ved feil avstand vil det dannes uønskede radiofrekvenser av blandingen mellom to eller flere frekvenser. Disse uønskede radiofrekvensene forstyrrer systemenes nyttesignaler. Jo flere systemer som er i bruk, desto større blir problemet med forstyrrelser. Det kan lønne seg å bruke systemer fra samme produsent og modell for å minske sjansen for forstyrrelser.

     


    Kilder:

    1 Nicklasson, H. (2006) Jakten på det perfekta PA-ljudet: (handbok i ljudteknik). 1 Opplag. Ljungskile: HN Ljuddesign. (Side 30)

    2 Gibson, B. (2011) Live Sound: Operator’s Handbook, second edition. Published by Hal Leonard Books.(Side 167-168)
    3 Nicklasson, H. (2006) Jakten på det perfekta PA-ljudet: (handbok i ljudteknik). 1 Opplag. Ljungskile: HN Ljuddesign. (Side 32)

    Gibson, B. (2011) Live Sound: Operator’s Handbook, second edition. Published by Hal Leonard Books.(Side 169)

    PTS’ hjemmeside: http://www.pts.se/

    6 Nicklasson, H. (2006) Jakten på det perfekta PA-ljudet: (handbok i ljudteknik). 1 Opplag. Ljungskile: HN Ljuddesign. (Side 34)

     

     

     

    Files (0)

     

    Comments (3)

    Viewing 3 of 3 comments: view all
    Bra skrevet! Alt er satt opp på en oversiktlig måte og dere har god kildebruk!
    Posted 20:14, 28 Feb 2013
    Bra gjennomført artikkel! Føler dere har fått med dere det viktigste.
    Posted 12:53, 2 Mar 2013
    Ser bra ut! Det enda jag tänkte på är hur texten/formatet ser ut, att all text är väldigt stor och i "fet"-format.
    Posted 18:23, 3 Mar 2013
    Viewing 3 of 3 comments: view all
    You must login to post a comment.