Search:
DU Wiki > Ämnen - Subjects > Ljud- & Musikproduktion > Arkiv > Liveljud och liveinspelning (2013) > Grupp 8 och 9 - startinstruktioner och liveljudsartiklar > Trådløse mikrofonsystem (Kristine og Axel gr.8)

Trådløse mikrofonsystem (Kristine og Axel gr.8)

    Table of contents
    No headers

    Trådløse mikrofonsystem

    Et trådløst mikrofonsystem har i bunn og grunn samme oppgave som et helt vanlig mikrofonsystem. Hovedpoenget er å forsterke en lyd, for eksempel en stemme eller et instrument, slik at lyden når videre ut til et publikum på avstand. Den største forskjellen fra et trådløst til et vanlig mikrofonsystem er at mikrofonen kan brukes uten hjelp av en kabel. Dette betyr at man slipper å dra en kabel fra mikrofonen og inn i miksebordet. Dette kan være en fordel for vokalister som gjerne vil bevege seg rundt på scenen uten å måtte bekymre seg for å snuble i sin egen mikrofonkabel. En av grunnene til at trådløse mikrofonsystemer er vanligere i dag er at det er blitt mye billigere enn det var før. Det koster fortsatt ganske mye hvis man skal ha de mest avanserte systemene, men man kan få veldig gode trådløse systemer for en billig penge.

    I følge Nicklasson (2006) består et trådløst mikrofonsystem hovedsaklig av tre komponenter. En mikrofon, en sender og en mottaker:

    Mikrofonen: For det første finnes det flere typer mikrofoner. Det kan for eksempel være en håndholdt mikrofon, en mikrofon på et headset, eller det kan være en ”mygg” som tapes fast i nærheten av munnen. Med et trådløst mikrofonsystem kobles altså ikke mikrofonen inn i et miksebord, men inn i en sender.

    Sender: En ”mygg”-mikrofon brukes ofte under teater og musikaler. De som bruker mygg-mikrofoner har gjerne senderen hengende fast i for eksempel et klesplagg. Signalet går gjennom en tynn kabel fra mikrofonen og frem til den fysiske senderen. Senderen er rett og slett en liten boks (ofte kalt beltpack eller bodypack). Lydsignalet sendes deretter gjennom en antenne, akkurat som en radiosender. Man kan også plugge sendere inn i el-gitarer, eller andre elektriske instrumenter. Noe av det viktigste man må huske når man bruker en slik sender er og sjekke at batteriene virker som de skal. Det er også lurt å ha nye batterier tilgjengelig i nærheten om noe plutselig skulle skjære seg.

    Mottaker: Mottakerens jobb er å fange opp signalene som kommer fra senderen, for deretter å gjøre signalet om til et audiosignal. Utgangen på mottakeren setter deretter til en egen kanal på miksebordet, akkurat som en annen lydkilde. Det er viktig å huske at mottakeren trenger strømtilførsel.

    Radiofrekvenser: "Varje trådlöst system måste sända på en egen radiofrekvens" (Nicklasson, 2006 s. 32). Videre skriver han at de billigste systemene ofte har kun én frekvens de kan bruke, mens de mer avanserte systemene ofte kan velge frekvenser innenfor et gitt område. 
    Det finnes flere frekvensområder som kan brukes i Norge. Vi har 41,0 - 43,6 MHz, 510 - 790 MHz800 - 820 MHz823 - 832 MHz, 1785 - 1800 MHz. Det mest vanlige frekvensområdet er 823 - 832 MHz (NPT, 2012). I Sverige bruker man frekvensområder som 41 - 43,6 MHz, 174 - 240 MHz, 470 - 790 MHz, 823 - 826, 826 - 832 og 863 - 865. For å bruke frekvensområdene 174 - 240 MHz og 470 - 790 MHz må man søke om tillatelse fra PTS (Post og teletilsynet) (PTS, lest 2013). Standard i dag er UHF, og hvis systemet er koblet rett så kan man få veldig god kvalitet på dette frekvensområdet. Noen eldre systemer bruker også områder rundt 200 MHz, men disse er ikke like gode som UHF. Selv om UHF kan gi god kvalitet, så er det ikke lagd for at mange skal bruke området samtidig. Hvis UFH-området brukes under en teaterforestilling så skal man unngå å bruke mobiltelefoner, radioer og trådløse nettverk fordi disse kan forstyrre hverandre. Hvis man absolutt må bruke radioer, så er det lurt og sjekke hvilke frekvensområder radioen bruker, før man setter opp det trådløse mikrofonsystemet.


    Diversity: De aller nyeste trådløse systemene er ofte utstyrt med et diversityteknikk. Dette er for å sikre seg et så godt mottak av signal som mulig. Hvis et mikrofonsystem er utstyrt med diversityteknikk så betyr det at mottakeren har to separate antenner og/eller to radiomottakere. "Diversity utilizes two antennas to compensate for the problematic result of unwanted artifacts from the combination of direct and reflected transmissions. Both antennas feed the same frequency and silently switch back and forth to receive a constant signal from the transmitting divice." (Gibson B, 2011 s.170)  Teknikken går ut på at mottakeren velger den antennen som har best mottak på det tidspunktet det sendes et signal. Noen ganger fordeles også signalene på de to antennene. Fordelen med denne teknikken er at det er større sjanse for at det er et godt mottak fordi det er flere antenner som mottar signal. På denne måten minsker man også sjansen for ulyder (noise-up) og dropouts (lyden forsvinner helt).  

    Ulemper med et trådløst mikrofonsystem:  Det finnes som sagt mange fordeler med et trådløst mikrofonsystem, men det er også noen ulemper. Det er alt fra enkle ting som at batteriet kan bli flatt midt i en forestilling, til forstyrrelser fra mobiltelefoner, radioer og trådløst internett på frekvensen som blir brukt. Hvis man bruker mygg-mikrofoner er det fare for at senderen (bodypack) kan løsne og falle i bakken. En mottaker skal helst ha ”øyekontakt” med senderen, og dette kan by på problemer hvis en artist/skuespiller går for langt unna mottakeren, for da kan rett og slett hele lyden forsvinne. En annen ulempe er selvfølgelig at de aller beste og tryggeste trådløse systemene fortsatt er ganske dyre. Andre ulemper er at det finnes restriksjoner på hvilke frekvenser som kan brukes. I f.eks. Storbritania brukes UHF (863.100 - 864.100), mens i USA har frekvensområdet 698MHz - 806MHz blitt ulovlig å bruke for allmennheten fordi det brukes av politiet og brannvesenet. 

    Kilde:
    Nicklasson, Hans (2006), Eget förlag – Jakten på det perfekte PA-ljudet
    Gibson, Bill (2011), Hal Leonard Books -The Ultimate Live Sound Operator`s Handbook 2nd Edition

    Elektroniske kilder: 


    Stagebeat Ltd (2013): http://www.stagebeat.com/pa-systems-and-live-sound-equipment/microphones-and-mic-accessories/uk-wireless-frequency-regulations/ - (Lest 28.02.2013)

    Bureaus & Offices: Consumer & Governmental Affairs- Published: May 26 2011: http://www.fcc.gov/guides/wireless-microphone-faqs -  (Lest 28.02.2013)

    Post og teletilsynet i Sverige:  http://www.pts.se/sv/bransch/radio/radiotillstand/anvandning-av-tradlosa-mikrofoner/  - (Lest 08.03.2013)


    Post og teletilsynet i Norge:   
    http://www.npt.no/fritid/frekvenser/frekvenser/om-tr%C3%A5dl%C3%B8se-mikrofoner    - (Lest 08.03.2013)

     



           

    Files (0)

     

    Comments (4)

    Viewing 4 of 4 comments: view all
    Om jeg ikke husker helt feil så er det vel noen restriksjoner på bruk av trådløse mikrofonsystemer innenfor enkelte land? Ulike land bruker ulike frekvenser osv.?
    Posted 20:20, 28 Feb 2013
    Puttet på ny informasjon til ære for deg! Mvh din gode venn, Axel.
    Posted 20:46, 28 Feb 2013
    Bra gjennomført artikel, virker som at det meste er tatt med.
    Posted 22:45, 28 Feb 2013
    Ser bra ut! Inget att klaga på där.
    Posted 18:19, 3 Mar 2013
    Viewing 4 of 4 comments: view all
    You must login to post a comment.